21 november 2009

Helt ordinært


Lurer på hvilke uordinære varer de har...

Tørt...



17 november 2009

Og vi knekker sammen i latter...




Nettavisen sliter litt med å sitte riktig. Hadde de tatt en telefon til Aftenpostens språkguru Per Egil Hegge, hadde nok det riktige svaret satt seg...

Aftenposten.no

12 november 2009

Man kan bli matt av mindre...



Å Herre...



Uunnværlige språklenker

Språklenker jeg bruker daglig:

Bokmålsordbok (og nynorskordbok)

Korrekturavdelingen

Telefonkatalogen (navn skal også være riktig skrevet!)

Test hvor lettlest teksten din er (såkalt liks)

Astronomer mot orddeling (mange gode skrekkeksempler)

Test språkkunnskapene dine i denne quizen

Gratis språkbrosjyrer fra Språkrådet

En gammel P10

NTB har gjort vedtak. Trønder-Avisa har valgt å følge NTB. Men retteprogrammet vårt lever sitt eget lille liv. Sparebank 1 blir alltid foreslått rettet til SpareBank 1. DNB Nor blir konsekvent rettet til DnB NOR. Men TV2 får stå urørt.

Da Sparebanken endret navn, eller i alle fall logo, til SpareBank 1 åpnet de døren for alskens merkelig tallbruk i logoer. Det ser kanskje pent ut på neonskilt, men gjør seg særdeles dårlig i dagligtale og på trykk:

Kiro1, EiendomsMegler 1, Rørservice 1, Apotek 1, Bowling 1, Studio 1, Helsegym 1, Pub 1, Dyreklinikk 1 og Salong 1.

Da gründerne etter hvert skjønte at ikke alle kunne være enere, dukket oppfølgerne opp: Salong 2, Studio 2, VI-2 og naturligvis Studio 3… Jeg tillater meg å også ta med Trondheims velkjente musikkforretning 4SOUND Tre 45.

Selv om DNB Nor gjerne vil at vi skriver navnet deres DnB NOR, uttales det temmelig likt. Og skal man følge NTBs regler, skal forkortelser som uttales bokstav for bokstav skrives med store bokstaver – versaler. Mens det som uttales som ord, kan skrives med små bokstaver – minuskler. Noe jeg tolker til at jeg med språkguruene applauderende ved min side godt kan skrive DNB Nor, Statoilhydro, Ikea, Nav, Ipod (eller aller helst MP3-spiller) og Sparebank 1.

Aller helst skulle jeg ha skrevet Sparebanken, som i gode gamle dager – den gang man benyttet bokstaver i språk, og tall i regning.

Nylig fikk jeg; etter 14 dagers seriøs behandling av en saksbehandler og førstekonsulent hos Skatteetaten (eller Skatt Midt-Norge, seksjon folkeregister som de kaller seg i år), et to sider langt avslagsbrev på søknad om navneendring.

Med signaturen GAU10 Ulvik Haug1 ville mine søknader om jobb og lån skille seg fra resten av bunken, mente jeg, sammenlignet mitt egennavn med en firmalogo og viste til språkutviklingen for øvrig.

Heldigvis hadde denne førstekonsulenten både vett og hjemmel til å avslå søknaden min. Ifølge lov om personnavn kan ikke en navneendring godkjennes dersom navnet kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende – ”eller andre gode grunner tilsier det”.

Jeg velger å tro at min 1.-konsulent (sic) brukte siste del av paragrafen da hun skrev: ”Ut fra denne paragrafen kan ikke navn som ikke har navns karakter godkjennes. Dette gjelder blant annet ønske om å ta siffer i navn.”

NTB har foreløpig ikke kommet med gode råd for hvordan vi skal behandle de mye omtalte D.D.E.-musikerne, men verdalingene i SJUENDE far i huset må tåle å kun bli omtalt som Sjuende far i huset så lenge jeg er på vakt.

Og for de av dere som lurer på hvorfor jeg irriterer meg over at retteprogrammet vårt ikke reagerer på TV2, så er det av den enkle grunn at det faktisk skrives TV 2. Altså med et mellomrom. Mens både NRK1, NRK2, NRK3, NRK P1, P2, P3, P4, TV3 og TVNorge skrives uten mellomrom.

Om jeg også lar meg irritere av SMS-språk og orddelingsfeil? Absolutt, men den utblåsningen krever vesentlig mer plass enn en halv avisside.

(Trønder-Avisa desember 2008)

Nå skal det smake med en vårull

Det var den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania at jeg oppdaget en asiatisk dagligvarebutikk som ifølge plakaten i vinduet kunne selge meg vårull. Det var sågar «billige våruller». Jeg klarte aldri å finne ut hvordan vårull skiller seg fra høstull...

Siden den gang har jeg studert restaurantmenyer og butikkplakater med argusøyne. Og finner omtrent alltid noe å sette fingeren på.

Og jeg er åpenbart ikke alene:
Skal det være en «kottelet»?